Erotiske bilder i 25 år
"This Country's Going to War"- Duck Soup sequence
➡ ♥♥♥ Link: Erotiske bilder fotograf
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Jessica1985
Det er ikke en hemmelighet at det koster å printe, så dette er en del av en langsiktig strategi. Valget av arbeidssted var i følge Wikholm enkelt. Han svelget og gjorde sitt ytterste for å klare å fokusere på oppgaven, men kjente at pikken reagerte litt når han til tider hadde hennes mest intime deler i linsen. Dette er erotiske bilder med klasse over seg.
For slik er avtalen: Svanborgs verden er på filmrullen. Anerkjente magasiner som Stern og Der Spiegel kom på fruevisitt.
Spørsmål og svar - Har aldri kommet over erotiske bilder av menn, så jeg tok noen selv. Hun strakte seg opp og kysset ham på leppene mens hendene hennes åpnet buksesmekken hans.
Jeg er i den mer eller mindre utfordrende posisjon at jeg har fått muligheten til å jobbe med noen av de vakreste modellene i verden, dog modeller som har bakgrunn innen kategorien hardcore og finnes på filmhyllene på bl. Mine intensjoner og mitt oppdrag er å lage erotiske bilder som inneholder aktkunstens kvaliteter mhp. Bildene skal være i sterk kontrast til den billige mainstream-pornoen som bransjen pøser ustoppelig ut på markedet, men samtidig appelere til den typisk mannlige seksualdriften... Oppdraget reiser en rekke spørsmål og gir grunnlag for konflikter. Jeg er blant annet spent på om publikum vil se forskjell på billig porno og det jeg produserer, eller om bildene automatisk blir billige, fordi de faktisk fremstiller seksuelle handlinger på en mer direkte måte enn klassisk erotisk kunst. Vil moralistene få parafin på bålet, eller er det faktisk mulig å gjøre noe renhårig og ordentlig innen kategorien hardcore? Kan man bli respektert som fotograf og menneske, selv om man har fotografert en hardcore-modell? For å sette ting litt i perspektiv: Jeg tar sterk avstand fra den mørke siden av porno- og glamourbransjen, dvs. Jeg setter også oppdraget i kontrast til den generelle seksualiseringen og utnyttelsen av menneskers oppmerksomhet rundt sex til kommersielle formål på generell basis. Til og med seriøse konkurranser som Frøken Norge og Top Model, lar unge jenter bruke tid og penger på å vise seg frem i bikini foran et siklende publikum, til sponsorenes store gevinst. Kvinner og menn i alle aldre bretter ut Britney Spears på dobbeltsider i Se og Hør og Her og Nå, og sluker rått budskapet om at cellulitter nærmest gjør deg kriminell. Alt dette er akseptert og respektert. Tross det opplagte absurbe og kyniske i det er de kritiske reaksjonene svært forsiktige. Er man derimot uheldig å presentere noe innen kategorien erotikk, blir man derimot uglesett, hetset og nærmest utstøtt, som om man var en mannegris som gjør det hele med lubben kølle for egen nytelse. Vel - noen gjør kanskje det, og dessverre er det mange som har utnyttet sin fotograftittel for å lure jenter til å kle av seg. Og dette må vi bekjempe ved å fortelle og informere om hvilke krav en jente må stille til en fotograf som skal ta bilder som innebærer nakenhet. Men, dette handler kanskje om noe langt mer alvorlig enn perverse forbrytere som lurer klærne av jentene - for dette er heldigvis blant untakene. Dette handler kanskje om porno- og erotikkindustriens pengemakt og makt til å påvirke samfunnet. Burde jeg heller melde meg inn i Ottar og lenke meg fast til dørene utenfor Lek og Cupido? Kanskje klare å tilføre industrien noe positivt? Spesielt menn, men også stadig flere kvinner, kjøper pornografi i en eller annen form, og grensene mhp. Utviklingen kan ikke stoppes, og den økende seksualiseringen av både kvinner og menn vil fortsette, både i pornoindustrien, moteindustrien og sladrepressen - og på gata, oss mennesker i mellom. Skal man følge strømmen, eller skal man kjempe mot? Er det for enkelt å bruke den generelle utviklingen som alibi, og gjøre seg noen lettjente pornokroner? Hvis ikke jeg tar bildene, så gjør noen andre det, og de behandler neppe jentene like godt som jeg gjør... For min del er ikke dette godt nok, og hvis historien sluttet her, ville jeg garantert takket nei til oppdraget. Jeg vurderer likevel å takke ja til oppdraget, som et slags sosialantropologisk eksperiment, der målet er å avmystifisere industrien og slå hull på noen av tabuene som faktisk har vært til hinder for en positiv utvikling. Jeg har selvsagt også en ambisjon om å skape kunst som i seg selv blir respektert av både kjennere og samfunnet forøvrig, og kanskje det er den kraften i meg som sterkest trekker meg mot prosjektet! Dersom jeg mislykkes vil jeg for alltid være Porno-Rolf, mannsgrisen og nakenfotografen. Jeg vil dømmes til et liv i fotografisk mørke, der ikke den kraftigste studioblitz kan lyse opp veien tilbake til samfunnets respekt og tillit. Hvis jeg lykkes i ytterste konsekvens - kan det å jobbe i industrien bli akseptert og respektert. De seriøse aktørene vil slippe å jobbe under dekknavn, og de som ønsker å være en del av industrien kan velge bort de lyssky utsugerne med uærlige hensikter. I praksis er det nok langt mellom virkeligheten og min rosa sky, og pornoindustrien og moteindustrien vil alltid være en tøff bransje med mange triste skjebner. Som dere skjønner har jeg sterke kvaler og flere våkennetter bak meg. En ønskesituasjon for meg ville vært å kunne jobbe med aktkunst, gjerne med en erotisk tilnærming, men uten det kommersielle jaget. Da kunne kunsten og estetikken vært i fokus og jeg kunne rendyrket mine egne preferanser mhp. Min bonus dersom jeg tar oppdraget, er at jeg faktisk vil få anledning til å jobbe med mine preferanser... Mitt privilegium er at jeg slipper å produsere billig porno, og at jeg kan stille krav til kvaliteten i hele prosessen, ikke minst at det benyttes godt betalte profesjonelle modeller, og ikke småjenter rekruttert fra gata. Mine største kvaler handler om moral og etikk, og om mitt bidrag i den store sammenheng vil være positivt eller negativt. Kan jeg ved å gjøre ting skikkelig faktisk bidra til at færre jenter blir utnyttet, eller vil jeg være en av de stygge ulvene... Takk for oppmerksomheten mvh Rolf-Ørjan Høgset Fotograf Hold frem som du stevner! Har lest ditt innlegg med stor interesse! Det er ikke mange som får den muligheten du har, og jeg tror neppe at noen seriøse mennesker vil kalle deg for Porno-Rolf. Jeg tror at verden har forandret seg fra den tiden da brune pupper hos Senegal-balletten var kultur mens tilsvarende hvite i Vi Menn var pornografi. Ref forøvrig Petter Hegre som så vidt jeg vet betraktes som en av verdens beste nude photographers, selv om han noen ganger kanskje beveger seg litt på grensen i noens øyne. Dropper du de påklistra pornoansiktsuttrykkene og overfokusering på kjønnsorganer men satser på et mykere og mer estetisk uttrykk bør det vel kunne gå bra. Modellene må jo få lov til å ta noen mer anstendige bilder også og i beste fall i stedet for de andre. På den andre siden kan det godt hende at du får en kamp med oppdragsgiverne hvis de synes bildene dine blir for snille. Da er det viktig for deg å ha definert dine grenser på forhånd og ikke la deg presse over streken. Du definerer ditt eget uttrykk! Det er du som skaper uttrykket, og som bestemmer hva du formidler, glem aldri det! I dag ses ofte avbildninger av kvinner med silikonbryster, barberte kjønnsdeler og posisjoner hvor bena spriker i alle retninger. Lite feminint, altfor ofte nedverdigende, vulgært og følelseskaldt. Men det kan gjøres annerledes og mye bedre. Sats på å fokusere kvinnelig kattemykhet, fremhev kurver, naturlighet og feminitet. Husk at det er opp til deg å definere hva du uttrykker. Hvordan du blir oppfattet, avhenger utelukkende av hva du evner å formidle. Kvalitet, i enhver forstand, vil alltid bli respektert. Per Inge Østmoen La meg se om jeg har forstått deg riktig: Bildene du ser for deg skal inneholde elementene som mange vil definere som pornografiske, dvs. I tillegg skal bildene være i sterk kontrast til den billige mainstream-pornoen som bransjen pøser ustoppelig ut på markedet, men samtidig appellere til den typisk mannlige seksualdriften... Lykke til med ditt prosjekt, men etter min mening står du i overhengende fare for å forskreve deg, både fotografisk og etisk. Jeg er også litt usikker på hvilke tabuer du refererer til. Tabuer som det er påtvingende nødvendig å rive ned i vår oversexede samtid. Det begynner å bli noen år siden Agnar Mykle nå.... Hofshagen: Tabuene jeg referer til handler primært om selv pornoindustrien og de menneskene som jobber der - og angsten for å snakke om det, dvs. Jeg ønsker selvsagt å ha god samvittighet, og ville f. Du snakker om forskreving, og det er vel nettopp her jeg ønsker å skille meg ut - som også en av de andre debattantene her nevner. Overfokusering på kjønn er ikke mitt mål, tvert i mot ønsker jeg å fremheve det kvinnelige og det estetiske - dog vil det være nødvendig å vise kjønn for å svare til oppdragsgivernes forventninger. Spørsmålet ble stilt også i innledende innlegg - forsvinner nødvendigvis estetikken i bildet, om kjønn vises? Det eksperimentelle i det gjør ligger både i bildene og deres form, og kanskje aller mest i det faktum at jeg tar opp denne debatten i full offentlighet! Hvilke norske fotografer som opererer i bransjen i dag, står frem med fullt navn og tar tak i problemstillingene? Jeg har ikke dårlig samvittighet for å gjøre pornografiske bilder for kommersiell bruk - det i seg selv er ikke værre enn hva motebransjen gjør med sin fokus på kropp og seksualitet - jeg ville derimot ha dårlig samvittighet dersom det jeg gjør fører til at modeller eller andre direkte involverte blir urimelig behandlet, eller dersom jeg ikke klarer å vise at sexualitet og pornografi kan fremstilles på en annen og bedre måte, ikke minst med større respekt for kvinnen og det kvinnelige. Håper og tror du skjønner nyansene her! Jeg er enig i overnevnte at det virker som du risikerer å forskreve deg. Men jeg tviler ikke på at andre medlemmer av foto. Men du har vel egentlig bestemt deg....? Det krever mot, selv om det faktum at det overhode går an å gjøre det inne på disse diskusjonssidene vel også viser at det har vært en positiv utvikling i retning av mer åpenhet. Men hvordan skal estetisert porno kunne rive ned pornoindustriens evt. Hvordan skal jentene kunne stå frem og snakke om dette gjennom dine bilder? Jeg forstår nok ikke helt dette. Og hvordan skal du produsere kommersiell pornografi som viser seksualakten, henvender seg til menn, og samtidig gjennom dine bilder vise stor respekt for kvinnen? Du ser jo selv i de artiklene du refererer til hva objektifiseringen av kvinnekjønnet kan ha av effekt på unge kvinner og menn. For meg ville spørsmålet om hvorvidt jeg skulle ha god samvittighet eller ei ha vært følgende: Har jeg lyst til dette? Har jeg oppsøkt dette selv, og hva er i så fall mine motiver? Dypest sett kan naturligvis bare du selv utifra ditt eget etiske ståsted vurdere om du gjør rett eller ei. Jeg har intet behov for å trykke min moral nedover halsen på noen. Men at den bransjen er i stand til å ødelegge mennesker har man mye anektodisk materiale for å kunne hevde, så vær forsiktig og renhårig, på en måte som avtvinger respekt. Det er mitt forsiktige råd. I full fare for å drite meg ut vil jeg allikevel komme med flg. Respekterer du kvinnen så lar du dine bilder reflektere dette. Mvh Ola Du har et veldig godt poeng Ola, og jeg synes faktisk du presiserer litt av det jeg tenker på en enkel måte. Selve gjennomføringen og åpenheten er det, som kan påvirke tabuer og holdninger. At bildene må ha kvalitet er en forutsetning for å i det hele tatt bli tatt seriøst... Rolf-Ørjan Høgset skrev: Overfokusering på kjønn er ikke mitt mål, tvert i mot ønsker jeg å fremheve det kvinnelige og det estetiske - dog vil det være nødvendig å vise kjønn for å svare til oppdragsgivernes forventninger. Kommentar: Det er sikkert jeg som har litt tungt for det, for hva du forsøker å si med denne formuleringen forstår jeg slett ikke. Med litt velvilje kan jeg nok likevel forstå. Du føler at du har et problem. Aller først er du nødt til å finne frem til hva det er du forsvarer eller søker å unnskylde. Dårlig samvittighet og en opplevd forsvarsposisjon er sjelden det beste utgangspunkt for å gå i gang med et prosjekt. Du har ingen grunn til dårlig samvittighet dersom du er klar over hva du vil, og hvordan du skal få det til. Hvis du ønsker å fremheve det kvinnelige gjennom fotografiske fremstillinger, må du fokusere nettopp på kjønn, din oppgave er da å med visuelle virkemidler tydeliggjøre hva en kvinne er. Det er nettopp kjønnsdimensjonen som skaper seksuell spenning - kjønnspolaritet og derav følgende intens tiltrekning. Hva du imidlertid bør være på vakt mot, er den følelseskalde, glansede, glattbarberte og upersonlige avbildningen av kvinner, som preger mye av de erotiske fremstillinger vi kan se. I slike fremstillinger er kvinnen typisk avbildet uten en egen sterk utstråling, hun gjøres til et passivt og kraftløst individ uten noen personlig kraft og vilje. Dette er den typiske pornografi. Den er kjedelig, kikkersk og strengt tatt heller ikke spesielt erotisk fordi den er berøvet sin seksuelle kraft - paradoksalt nok siden kjønnsorganer vektlegges så sterkt. Men presis på grunn av denne isoleringen blir det hele redusert til overfladisk kikkeri, og det genuint erotiske forsvinner. Vil du en høyere kvalitet, er det nødvendig at du helt bevisst tilstreber noe annet. Genuin erotikk er aldri overfladisk, den er intens, gripende og vakker. Hva gjør kvinnens fysiske kropp, måte å bevege seg på, måte å sitte, stå og ligge på unik i forhold til mannen? Dernest velger du kvinner eller én kvinne som representerer hva du ønsker å hjelpe til å bringe ut i verden, og så går du i gang. Hva som er typisk for svært mye av den upersonlige, kjølige kommersielle pornografien er du meget vel klar over - og den representerer en tendens du med fordel kan bestrebe deg på å unngå. I alle fall hvis du ønsker å representere noe annerledes som bærer kvalitet i seg. Per Inge Østmoen Per Inge: Jeg har ingen behov for å forsvare det jeg gjør, fordi jeg tror 100% på det jeg gjør og at jeg gjør det med de riktige intensjonene! Jeg er derimot redd for å bli satt i feil bås fordi publikum ikke ser forskjell... Når jeg snakker om bilder som viser kjønn, så snakker jeg altså om at man ikke gjør noe forsøk på å skjule kjønnsorganer, penetrering e. Vi er nok klart enige om hva som er bra og dårlig, rett og galt... Et problem som også kan være verdt å nevne, er at pornobransjen misbruker navn på kjente akt-fotografer som søkeord til det som bare kan kalles virkelig pornografi. Hvis man prøver å google navn som Petter Hegre, Jock Sturges, Sally Mann, vil man få eksempler. Det er ikke nødvendig å åpne noen av de sidene man finner, det er nok å lese treffet i Google. Lettest er det å finne eksemplene hvis man begrenser søket til språk som thai, ukrainsk, russisk, men alle språk kan også brukes. Dette må bety at pornobransjen mener det fins et marked en del mennesker som er interessert i både seriøs akt og det som pornobransjen har å by på. Kan man bli respektert som fotograf og menneske, selv om man har fotografert en hardcore-modell? Ja, det kan man lure på. Det synes jeg er noe man må leve med. Jeg pleier å snu det på hodet. Kan jeg respektere meg selv som bildemaker når jeg lager disse bildene? Er svaret på det spørsmålet ja, så lager jeg bildene. Jeg kan trekke frem et eksempel: jeg laget en utstilling for noen år siden med tema prematuritet. Jeg måtte ha med døden i denne utstillingen. Til disse bildene fikk jeg respons med spennvidde fra en nesten utrolig skikane til meldinger fra en far som mente at han ved å betrakte mitt bilde ikke lengre følte seg så alene i forhold til sorgen over et tapt barn. Mange flere var moralsk indignert over bildene enn de som følte seg støttet og oppmuntret av dem. Likevel var serien for meg viktig fordi jeg som person kunne stå inne for dem. Så mitt syn er at om så du har problemer med å finne folk som er positiv til prosjektet, om du av enkelte blir sett på som en stygg ulv etc, er det ganske uinteressant om du selv mener dette er et viktig prosjekt der du får gjort noe viktig for noe med noe. Det er vel ikke akkurat noen bombe at jeg ikke ville ha jobbet med et slikt prosjekt, men det er også uinteressant.